Arverett og arv i Norge

I Norge er det to måter å arve på. Etter norsk lov, og etter testament.
Arverett behandles i arveloven, og lov om arverett avgjør arverettslige spørsmål i Norge. Arverett og arveloven må sees i sammenheng med reglene om skifte. Andre viktige temaer man må se på i samme forbindelse er familierett og ekteskapsloven, herunder samboeravtale, ektepakt og særeie.

Arverett uten testament

Dersom det ikke foreligger et gyldig testament ivaretar arveloven den enkeltes arverett.
Arverett etter arvelovens regler stiller opp et system som deler arvelaterens slektninger opp i arveklasser etter hvor nært beslektet de var med avdøde.

Dersom avdøde har barn og ektefelle i live, arver ektefellen en fjerdedel mens barna deler resten. Er ett eller flere barn døde, overtar deres eventuelle barn (arvelaterens barnebarn) deres arv, og slik fortsetter det med deres eventuelle etterfølgere. Har ikke avdøde ektefelle, arver barna alt.

Hvis den avdøde ikke har etterkommere, også kalt livsarvinger, får ektefellen halvparten av arven, og avdødes foreldre den andre halvdelen, eller deres etterkommere (avdødes søsken eller nieser/nevøer) dersom foreldrene er døde.

Er ingen av foreldrene eller deres etterkommere i live, går hele arven til en eventuell ektefelle, eller til besteforeldrene eller deres etterkommere, men i norsk lov ikke lenger ned enn til kusiner og fettere. Er ingen av de nevnte i live, og avdøde ikke har opprettet gyldig testament, går arven til Staten.

Samboere har en mer begrenset arverett etter hverandre, og de tar arv etter et eget kapitel i arveloven.

Arv etter testament

Et sentralt prinsipp innen lovgivningen om arv er testasjonsfriheten, som gir anledning til å opprette et testament som bestemmer en annen fordeling av arv enn den loven oppstiller. Testamentet går da foran loven. Testasjonsfriheten er begrenset dersom man har livsarvinger, men man har i en viss grad anledning til å redusere livsarvingers arverett.
For at et testament skal være gyldig, må det som utgangspunkt være skriftlig og signert av testator og to vitner samtidig. Disse kravene kan fravikes dersom testator pga. brå og farlig sykdom eller annet nødstilfelle ikke kan overholde dem, og i stedet oppretter et nødtestament. En testamentarisk bestemmelse er ugyldig dersom vitnene er inhabile, når testator er sinnsyk eller i høy grad sjelelig svekket, eller når den er fremkalt ved tvang. For at testamentet til en person under 18 år skal bli gyldig, må det godkjennes av departementet.

Ny arvelov underveis

Dagens arvelov ble vedtatt i 1972, og det har skjedd store samfunnsmessige endringer siden den gang. Arbeidene med en ny arvelov er godt i gang, men det er fortsatt usikkert når den nye arveloven trer i kraft, og hva innholdet av denne vil bli. Det antas at denne blir mer tilpasset dagens samfunn.

Kontakt advokat ved spørsmål om arv, arverett og testament

Det er viktig å se helheten mellom arv, arverett, ekteskapsloven, ektepakt, særeie og samboeravtale. Det er vanlig å ha flere barnekull, slik at det er mange som både har særkullsbarn og felles barn med ny ektefelle / samboer. I disse tilfellene er det ekstra viktig å ta en gjennomgang av den enkeltes situasjonen og tilpasse arv og arverett i et testament, og eventuelt i en ektepakt og samboeravtale.

Det er sterkt å anbefale å kontakte advokat som kan veilede deg gjennom disse spørsmålene. Mange venter til man er involvert i en tvist før advokat kontaktes. Dette er ikke å anbefale. Sørg for å ta kontakt i tide for i størst mulig grad å sikre en ønsket fordeling av formuen.

Advokat Lena Ødegård arbeider med arv og arverett i Oslo og Akershus kan bistå deg med dette. Advokatfirmaet har lang erfaring og god kjennskap til arv og arverett. Advokat Lena Ødegård har bistått mange klienter med utgangspunkt i arveloven, og kan hjelpe med å sikre en annen fordeling av formuen enn det arveloven foreskriver. Ta kontakt slik at vi kan drøfte hva som finnes av realistiske muligheter i forbindelse med arv og arverett.

Du er velkommen til å kontakte advokat Lena Ødegård for mer informasjon om juridiske spørsmål knyttet til arv og arverett i Oslo og Akershus.

Les omtaler fra klienter her.




Kontakt advokat i tide!

Mange venter til man er involvert i en tvist før advokat kontaktes. Dette medfører ofte en dyrere og mer tidkrevende prosess, sammenlignet med å få rådgivning på et tidlig tidspunkt. En slik rådgivning kan nettopp forebygge en rettstvist.

Det lønner seg ikke å begi seg ut i den juridiske verden på egen hånd. Dersom du ønsker rådgivning, eller allerede er involvert i en tvist, er du velkommen til å ta kontakt.